Software as a Service og landingssider

Denne uken fikk vi i oppgave av foreleser Karl Phillip Lund å finne et interessant engelsk dybdeinnlegg, og oversette det. Et innlegg av Hiten Shah fanget oppmerksomheten min. Han skriver om SaaS-sider (Software as a Service), og hvorfor «less is more»-prinsippet ikke alltid gjelder for dem. Det får frem viktigheten av en god landingsside, og tar for seg et studium som viser eksempler på hva som er positivt og negativt ved å bruke lineær organisering vs. en minimal landingsside. Der nevner han blant annet kjente selskaper som Salesforce, Buffer og Slack.

Dette er et veldig spesifikt tema fordi det er i relasjon til SaaS-sider, men man kan lære flere nyttige ting som gjør at man får en bedre forståelse av «det store bildet» når det kommer til digital markedsføring.

_____________________________________________________________________________

Why Less Isn’t Always More for Saas Sites

Markedsføringen til Salesforce laget modellen som andre SaaS-selskaper har emulert opp gjennom årene. Fra «hjem»-siden på nettstedet kan man enkelt se demonstrasjoner av produktet, starte gratis prøveperiode, chatte med selgere i nåtid, eller se på selskapet sin YouTube-kanal. I sin helhet har man 103 forskjellige valg når man går inn på Salesforce sin landingsside.

Den nye trenden innen forbruker-apper har gått helt i motsatt retning. I dag lener forbrukerapper seg mot en mer minimal hjemmeside og et enkelt påmeldingsskjema. Hvis man har bygget et forbrukerprodukt som Facebook eller Pinterest, har man i utgangspunktet et enkelt mål for nye besøkende av nettsiden – få dem til å melde seg på og prøve ut produktet. Alt annet er en bonus.

SaaS og B2B (Business to business) selskaper følger ofte trender som andre B2C selskaper gjør til tross for at deres produkter i hovedsak er utviklet for B2B-markedet. Flere og flere SaaS-selskaper følger forbrukermodellen og streber for å effektivisere sin «påmeldingsflow». Men, det som fungerer for forbrukerprodukter gir ikke nødvendigvis så mye mening hvis det er i en B2B kontekst.

Shah skriver i innlegget sitt fra 2017 at han på den tiden nylig hadde gjennomført en studie med over 30 forskjellige SaaS-nettsider i samarbeid med UserTesting.com og Price Intelligently. De ba 90 forskjellige brukere om å tenke høyt mens de interagerte med hver side. Dette gav dem over 1,800 minutter med video. Tre av 30 endte opp med å fjerne navigasjonsfeltet, og valgte i stedet å bruke en minimal destinasjonsside som inneholdt en enkel påmeldingsstrøm og en lineær nettstedsorganisasjon i stedet.

Skiftet til lineær organisering

I dag er det en ting alle konkurrerer om uavhengig av plattform og størrelse – oppmerksomhet. Man må finne en god balanse mellom å tilby ny og interessant informasjon, men ikke gi for mye. Dette er et problem som lineær organisering retter seg mot å løse, og de gjør det ved å drive brukerne inn i noe som kalles en «single flow». Et typisk oppsett for lineær organisering ser ofte slik ut:

Hjemmeside -> Påmeldingsside -> User Onboarding (bli kjent med veiledning)

Ved å begrense mengden av valg som tilbys besøkerne på nettstedet, jo flere av de ender opp med å melde seg på. I brukertestingsøktene fikk lineærorganiserte sider minst en bruker til å melde seg på en gratis prøveperiode på grunn av at de deltok på testen.

Men det handler ikke kun om påmelding. Når det kom til lineære nettsider følte brukerne at de fikk en større forståelse for hva produktet tilbød. Det var også mer sannsynlig at de kom til å anbefale produktet til en kollega eller venn, i forhold til andre SaaS-sider. Med mindre informasjon følte de på den andre siden at de lettere klarte å forstå hva selskapet faktisk gjorde.

Avveiningen ble at brukerne ikke fikk muligheten til å utforske sider i sitt eget tempo. Ofte fikk de ikke oppnådd grunnleggende navigasjonsoppgaver, for eksempel å skulle finne en side med oversikt over priser. Brukerne fikk spørsmål om «hvor lett var det å velge det beste produktet eller tjenesten ut i fra informasjonen som ble gitt?». Resultatet til lineært organiserte sider som Buffer, Trello og Slack ble vurdert til 3,3 av 5, sammenlignet med et gjennomsnittet på 4.

I løpet av dette studiet kom de frem til noen feil som lineære nettsider ofte havnet i:

Å ikke gjøre rede for brukernes forventninger.
Brukere har en forventning om at siden skal ha grunnleggende navigasjonsvalg, og er ikke fornøyd hvis ikke disse forventningene blir møtt. Mens han søkte etter informasjon om priser på en lineærside sa en bruker i frustrasjon, «Hovedsiden har ikke en «breakdown» av de forskjellige pakkene. I tillegg finnes det ikke noen indikasjon på at denne tjenesten noen gang har en struktur på prissetting før man spesifikt ser på prissiden.»

Å ikke gi brukerne navigasjonsvalg.
Da de ikke tilbød en navigasjonsbar ble det vanskelig for brukerne å holde seg på «riktige» sider. Mens han lette etter mer produktinformasjon sa en bruker: «Jeg skal prøve å se om det finnes noe mer som jeg kan trykke på på hjem-siden utenom denne knappen og det ser ikke slik ut, utenom «logg inn» valget som jeg ikke kan bruke fordi jeg ikke har en konto ennå»

Å gi for lite kontekst og informasjon.
Ofte klarte ikke brukerne å finne ut nok informasjon om et produkt til at de følte seg komfortable nok til å anbefale det til en kollega eller sjef. En bruker sa: «Helt ærlig så er det for vanskelig (å velge en plan), fordi jeg måtte opprette en konto, og jeg ønsket kun å se hva prisen var.

Lineær organisasjon er ikke et hemmelig våpen som umiddelbart vil øke konverteringer. Fordi lineær organisering belager seg på et enklere format til nettsiden enn det som er alternativet så betyr det at hvert enkelt element blir enda viktigere.

Buffer: Gi brukerne kontekst og fiks «the fine print»

Mens de foretok brukertesten var Buffer et klart eksempel på dette. Landingssiden deres inkluderte en stor blå call-to-action-knapp med informasjon om gratis prøvetid, og et lite banner med teksten «Try buffer for business» nederst på siden. Brukerne hadde ingen andre navigasjonsvalg.

Da de ble spurt om å finne en prispakke som passet best til deres egne behov på jobb, svarte brukere at de ikke så banneret på bunnen som sa «Buffer for business» – som de måtte trykke på hvis de skulle finne denne siden. En bruker sa «Jeg finner ikke noe sted på siden hvor jeg kan finne oversikt over priser».

En annen bruker prøvde flere ganger å klikke på Buffer sin logo, da han trodde at dette var et sandwich/hamburger ikon (en knapp som kollapser og viser deg valget mellom flere sider). Men alt det gjorde var å laste inn siden på nytt.

Brukere har grunnleggende forventninger til hvordan layoutet på en markedsføringsside er. De forventer å se en navigasjonsbar med en oversikt over priser, produkter de tilbyr, og kanskje en «ofte stilte spørsmål»-side. Lineær organisering kaster disse forventningene ut av vinduet, og det kan ofte være en frustrerende erfaring.

Slack: Gjør navigasjon enklere for brukere

Mens de foretok brukertestingen, brukte Slack en lineær navigasjon:

Landingsside -> Produkt «tour» -> Påmeldingsskjema for gratis prøveperiode

Gjennom en «streamlines product tour» følte brukerne av Slack at de forstod produktet som ble tilbudt, men ønsket fortsatt mer informasjon. En bruker kommenterte, «Oppsettet gir mening, men jeg hadde lyst på mer informasjon som kunne gjort meg mer interessert i hva slags produkt Slack tilbyr

Alle brukerne var frustrerte på grunn av mangelen på klare navigasjoner. Produktomvisningen gjorde at de ble mer kjent med Slack sitt produkt. Men det gjorde ikke at de ville ha anbefalt det til en sjef, eller faktisk prøve det selv på jobb, med mindre de visste mer om hva slags prisalternativer de hadde.

En bruker skrev at det var så vanskelig å finne en prisoversikt at det føltes villedende. «Jeg vil ha en meny som lett finner produkter og tjenester, eller noen som helst form for informasjon. Ingenting tilsier om Slack er gratis eller om det koster penger.» Fordi brukeren måtte jobbe for å finne en prisoversikt, forlot han heller siden med en følelse av at Slack prøvde å tvinge på han en gratis prøveperiode.

Anbefalinger

Brukertestingens data viste at enkle nettsider hadde en tendens til å rangere lavere på navigasjon, men var de beste når det kom til å kommunisere informasjon. For at brukeren skal forstå produktet ditt har det altså mye å si hvor mye informasjon som er tilgjengelig på nettsiden din.

Det du tror et intuitivt er ikke alltid det for brukeren. Gjør det klart at navigasjonsvalg på siden finnes, og guide brukerne gjennom hvert steg på veien. Lineærorganiserte nettsider inneholder mye rot, og alle bitene har like stor betydning.

Med lineær organisering erstatter onboarding deler av det tradisjonelle markedsføringsarbeidet. Derfor er det viktig med et design som gjør at flowen av en «bli kjent med» veiledning erstatter andre elementer av en mer tradisjonell nettside. På denne måten føler ikke brukeren at han går glipp av nødvending informasjon.

Det er vanskelig å forutse hvordan brukerinteraksjonen på siden din vil se ut. Derfor er det viktig å teste den ut. Uansett om man går for minimal eller lineær, så skal man oppnå et resultat. Sjekk om dette har blitt oppnådd – og ikke vær redd for å legge til mer informasjon igjen hvis du har gjort det for minimalt.

For en «freemium business model» eller enkle produkter så er lineær organisering en flott måte å optimalisere påmeldingsflowen, og få flere til å ta i bruk produktet ditt. Samtidig så er det en ikke garantert måte å konvertere besøkende på nettsiden til betalende kunder. Å følge trenden blindt, uten å teste på din egen side er en sikker måte å fremmedgjøre alle besøkende.

Tradisjonell erfaring med startups forteller deg at du alltid må «redusere antall steg for brukerne dine». Lineær organisering av nettsiden din og et enkelt påmeldingsskjema viser oss at dette heller burde endres til «Alltid reduser antall steg for brukerne dine, de gangene det gir mening.»

_____________________________________________________________________________

Har du noen erfaring med landingssider? Hva fungerte godt, og hva fungerte ikke så godt?

Gruppearbeid: Hvordan vi lærer best sammen (video)

Bilde av Annie Spratt via Unsplash

Dette blogginnlegget blir litt annerledes! Jeg og mine medstudenter Kim Mu og Pernille Skei har bestemt oss for å filme en video hvor vi forklarer hvordan vi lærer best. Det er mange måter å tilegne seg kunnskap på, men temaet for denne videoen er hvordan man tilegner kunnskap som en gruppe og hvor viktig teamsamarbeid er for oss. Sjekk ut videoen under!

Hvilke metoder bruker du for å lære?

/Pernille

OKR – Hva er det alle i selskapet jobber mot?

OKR er et styringssystem/strategi som hjelper organisasjoner og selskaper å nå sine mål. Det er en oversiktlig måte for alle ansatte å se hva medarbeidere jobber mot, og hvor langt på vei de er til nå målene sine.

Objective = Hva ønsker du å oppnå?
Key result = Hvordan skal du komme dit?

Alle i bedriften setter sine egne mål for en gitt tidsperiode, for eksempel ett år. Målene man setter kan være for teamet man jobber med, hele selskapet, eller personlig. Objektivet er et mer overordnet mål som forklarer hva du ønsker å oppnå, mens «key results» defineres med tall slik at det blir enkelt å måle i fremtiden. Det skal ikke være lett å nå målene sine, derfor må man man finne en god balanse mellom realistisk og ambisiøs når man setter dem. Målene kan regnes som «ferdige» når man har nådd 70-75%, og hvis man noen gang kommer til 100% skal veien dit ha vært svært lang og krevende. Etter man har begynt å jobbe skal hver person/hvert team oppdatere sine key results hver uke slik at alle kan se hvor langt på vei de er kommet. Underveis kanskje man finner ut at målet ikke lenger er det samme, og da kan man endre på sin OKR.

Så fort man er kjent med konseptet til OKR tar det ikke mye tid å implementere. Det er heller ikke spesielt tidkrevende å gjennomføre en oppdatering av sine key results hver uke. Store selskaper som Google, LinkedIn, Zynga, Twitter, Uber og mange flere bruker OKR, men systemet kan passe inn i mange forskjellige industrier og oppsettet er fortsatt det samme – altså er det veldig intuitivt og man trenger ikke spesielle kunnskaper for å bruke det.

En TED Talk av John Doerr hvor han forteller om hvordan man setter gode mål
https://www.youtube.com/watch?v=L4N1q4RNi9I

Hvordan blir en bedrift mer effektiv med OKR?

Måten man evaluerer målene på er enkel og effektiv, som gjør at man kan fokusere tiden sin på forbedring i stedet for å gjennomføre kompliserte og tidkrevende evalueringer. Når OKR er tilgjengelig for alle å se er det mindre sjanse for at det oppstår misforståelser. For eksempel at to team jobber med samme type arbeid eller med noe som motstrider hverandre. I stedet kan det øke effektiviteten i et selskap fordi alle vet hva “det store bildet” er, og forstår hva de er nødt til å bidra med.

Det kan tenkes at mange flere selskaper burde implementere OKR som styringssystem, og i fremtiden kanskje det er noe man tar for gitt at alle bruker. Det vi vet nå er hvert fall at det ikke fører til noe negativt.

Kilder:

https://weekdone.com/resources/objectives-key-results

https://www.linkedin.com/pulse/beginners-guide-okr-framework-ragavendran-madhusudanan/

Nytt emne i DIG2103: E-varehandel

Et nytt emne i digital markedsføring har begynt og etter to forelesninger med «E-varehandel» har vi fått mye ny og interessant informasjon. Blogging, nettbutikk, OKR og e-postmarkedsføring er temaer som har stått i fokus på frem til nå. Siden dette er noe vi akkurat har begynt å lære om kan jeg ikke utdype med egne erfaringer, men det kan komme i et oppdateringsinnlegg om noen måneder. I dette innlegget vil jeg skrive om de nevnte temaene, og verktøyene vi har blitt tipset om.

Objective Key Results

Vår foreleser Karl Philip Lund har allerede brukt mye til på å snakke om viktigheten til OKR. Det står for objective, som betyr – «Hva ønsker du å oppnå?», og key results, som betyr – «Hvordan skal du oppnå det?». Slik vi har begynt å bruke det kan alle studentene i klassen se hverandres OKR. I tillegg har alle også en skala fra 1-10 der man selv bedømmer hvor langt på vei man er til å klare målet. Dette skal oppdateres hver uke, men i store selskaper som bruker OKR-systemet ville det kanskje vært mer vanlig å gjøre det hvert kvartal.

Email capture tool & Mailchimp

I andre forelesning hadde klassen besøk av gjesteforelesere og tidligere Digital markedsføringsstudenter Even og Eivind. De delte av sine erfaringer med e-postmarkedsføring, og gav mange gode tips som vi kan ta med oss videre til vi faktisk skal praktisere kunnskapen vi samler opp i forelesning.

Et av verktøyene som ble nevnt var «SumoMe». På deres nettside kalle de seg selv «The #1 free email capture tool». Enkelt forklart er det et automatiseringsverktøy som hjelper deg å samle inn e-postadresser. Når vi snart skal lage egne nettbutikker og markedsføre dem, starter vi helt fra «scratch». Derfor kan det bli nyttig å implementere noe slikt som SumoMe slik at vi faktisk får adresser å sende e-poster til.

Etter at man har akkumulert seg e-postadresser å sende mail til må man finne ut av hva de skal inneholde. Da kan det etter tips og erfaring være lurt å bruke «Mailchimp». Dette verktøyet hjelper deg å organisere og lage e-postene som du ønsker å sende ut. Man kan lett importere kontakter og adresser fra andre verktøy (SumoMe osv.), og deretter lage lister og tilrettelegge. Dette er noe av de mange tingene man kan bruke Mailchimp til, og det er et verktøy vi kan få god bruk for i tiden fremover.

Veien videre

På veien videre mot lansering av egen nettbutikk er det mange valg som må tas når det kommer til hvilke verktøy og strategier vi ønsker å bruke. De største målene er selvfølgelig å nå ut til mange folk innen målgruppen våres, og generere salg. Dette er noe de fleste av oss aldri har gjort før og det skal bli spennende å se om OKR-ene som vi har satt er alt for høye, eller kanskje vi når målene våre enklere enn vi tror.

Vero Modas markedkommunikasjon: Bærekraftig holdning og atferd

Dette blogginnlegget er skrevet i samarbeid med mine medstudenter, Kim Mu og Gerd Jung Reiersen.

I dette blogginnlegget vil vi se på de sosiale mediene Vero Moda velger å bruke og hvordan disse plattformene kan brukes til å påvirke holdning- og adferden til målgruppen. Vero Moda bruker sin hjemmeside, Instagram og Facebook til å markedsføre seg for målgruppen. Hvordan påvirker Vero Moda til atferdsendring på disse plattformene? 

System 1, system 2 og FCB-matrisen 

Når man er ute og handler klær så er det mange faktorer som spiller inn; hva slags plagg man er ute etter, kostnad og stil. Å handle ting generelt, innebærer at man drøfter forskjellige valg.  Dette innebærer at man tenker på to forskjellige måter: system 1 og system 2.

Bilde av Christiann Koepke via unsplash.com

Valg på system 1 skjer ofte raskt og automatisk uten at man trenger å tenke mye over valgene man tar. Hvis man skulle gå tom for sokker, kan det tenkes at man kjøper de samme sokkene man har brukt tidligere. Det er dessuten også lettere å velge noe som er kjent over det som er ukjent. 

System 2 krever stor grad av prosessering og oppmerksomhet. Her foregår det mange tankeoperasjoner som krever full fokus. En effektiv markedskommunikasjon og digital markedsføring på de riktige kanalene er derfor viktig. 

Richard Vaughn har utviklet en modell som kategoriserer produkter og tjenester etter grad av involvering. Denne modellen heter FCB-matrisen og har fire dimensjoner (Olsen, 2018):

  1. Informativ markedskommunikasjon
    1. En markedskommunikasjon som tar utgangspunkt til informasjon. Her er det viktig å gi kunden så mye informasjon som mulig. Dette er spesielt relevant når man foretar dyre kjøp, som for eksempel elektronikkprodukter. 
  2. Affektiv markedskommunikasjon
    1. En markedskommunikasjon som tar utgangspunkt til følelser. Disse kjøpene krever ofte mer involvering enn vanlig fordi kjøpene ofte gjenspeiler eget selvbilde. Et typisk eksempel på dette er kjøp av parfyme og sminkeprodukter. 
  3. Styrking av vaner
    1. En markedskommunikasjon som oppfordrer til handlingsresponser. Et eksempel på dette er oppfordring til å bruke bilbelte når man kjører bil. 
  4. Styrke tilfredshet 
    1. En markedskommunikasjon som legger til rette for positive følelser. Ofte møter man på reklamer som oppfordrer til kjøp av et produkt uten høy grad av involvering, men de gir oss positive følelser. 

Nåværende holdning: målgruppens grad av involvering 

Målgruppens nåværende atferd kan i utgangspunktet dokumenteres ved å finne ut av deres aktivitetsnivå. Det finnes forskjellige måter målgruppen bruker sosiale medier på (Brandtzæg, P.B (2012a):

  • Sosialiseringsbrukere sosialiserer primært med venner og familie
  • Lurkere leser innlegg men bidrar lite med eget innhold
  • Sporadiske brukere benytter seg lite av sosiale medier og logger inn av og til
  • Avanserte brukere bruker og bidrar mye med innhold 

Målgruppens involvering varierer basert på sesong, kanal og innlegg. Vi bruker Vero Modas primærkanaler Facebook og Instagram som eksempler her.

På Facebook er det generelt lite respons fra publikum. Her ser man ofte få (under 100) likes og ofte ingen kommentarer. Et unntak ser ut til å være jule- og festtider, hvor det kommer mer respons. 

På Vero Modas offisielle Instagram-konto derimot, ser man langt flere likes (gjerne over 1000). Det er imidlertid litt sporadisk hvilke innlegg som har 0 kommentarer og hvilke innlegg som har mange kommentarer. Her ser vi en lav til middels involvering. Det er ofte flere kommentarer når Vero Moda aktivt engasjerer publikum med spørsmål. 

Her kan man drøfte hvorfor det er så store forskjeller på disse kanalene. Facebook er en kanal som ofte ikke er brukt av den yngre generasjonen. Den yngre generasjonen har gått fra å være avanserte Facebook-brukere til å bli lurkere eller sporadiske brukere. I stedet for å benytte seg av Facebook, har de yngre i målgruppen forflyttet seg til Instagram, hvor det er høyere grad av involvering. 

Til tross for lav til middels involvering på Vero Modas offisielle kontoer, ser vi at det er høyest involvering på influenser-kontoer. Tsutsumi Hoang er et eksempel på en influenser som bruker Instagram som hovedkanal. Her engasjerer hun aktivt med hennes personlige følgere med flere innlegg i uka, gjerne om bærekraft og Vero Modas AWARE-kolleksjon. Dette gjør at Vero Moda har mulighet til å “rekruttere” influenserens personlige følgere. 

Hjemmeside

På vårt forrige blogginnlegg har vi skrevet om ulike bærekraftige tiltak Vero Moda har tatt for seg. Les mer her!

Skjermbilde fra veromoda.com

Vero Modas hjemmeside er hovedsakelig en nettbutikk, men her er det mye informasjon å finne. Markedsføring av klær og kolleksjoner skjer hovedsakelig på sosiale kanaler som Instagram og Facebook, noe som vil si at informasjon er lettere å finne på selve nettsiden deres. Nederst på nettsiden finner man en egen seksjon som heter “bærekraft” og leder til en nettside som forklarer de grønne tiltakene de tar for å blant annet oppfylle FNs bærekraftsmål og ta samfunnsansvar. Informasjon er essensielt for å kunne ta enkelte valg – og en informativ markedskommunikasjon (på nettsiden) gjør det mer effektiv for kunden å lære mer om produktet. I følge en undersøkelse gjennomført av Ipsos synes 7 av 10 nordmenn at det er vanskelig å vite om et produkt er bærekraftig. I tillegg tror flertallet at mindre produsenter er mer klimavennlige enn store internasjonale selskaper. Som tidligere nevnt er Vero Moda et anerkjent merke i Norden, og kan regnes som et stort selskap. For å hindre at det er slik kundene ser produktene deres gjennomfører de tiltak som å merke AWARE-kolleksjonen godt i sine kanaler, og samarbeid med influensere som står for grønne verdier (Motrøen, 2019) 

Instagram og Facebook

I motsetning til den informative markedskommunikasjonen på nettbutikken, ser man mer showcasing av klær og innlegg som illustrerer bærekraftige livsstiler. I tillegg til å opplyse målgruppen med en informativ markedskommunikasjon, er det også hensiktsmessig å vise hvordan man kan ta bærekraftige valg i praksis. Tsutsumis reklamefilm er et godt eksempel på dette og bidrar til å styrke målgruppens eksisterende vaner eller konvertere de som ikke tar bærekraftige valg fra før av. 

Konklusjon

Vero Modas budskap om å leve grønnere og mer bærekraftig ser man regelmessig gjennom mange av innleggene deres på tvers av kanaler. Ved hjelp av FCB-matrisen, kan man kategorisere produkter og tjenester etter grad av involvering. Med en informativ og engasjerende markedskommunikasjon, kan Vero Moda lykkes med å nå målgruppen med budskapet deres. 

Kildehenvisning: 

Brandtzæg, P.B (2012a). Social implications of the Internet and social networking sites – a user typology approach. Doktorgradsavhandling. Humanistisk Fakultet: Universitet i Oslo.

Motrøen, Mats (2019). Nordmenn synes det er vanskelig å ta bærekraftige valg. Hentet den 26.03.2020 fra: https://www.ipsos.com/nb-no/nordmenn-synes-det-er-vanskelig-ta-baerekraftige-valg

Olsen, Lars (2018). Hvordan få kundene til å handle? Hentet den 25.03.2020 fra: https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2018/06/hvordan-fa-kundene-til-a-handle/

Corporate sustainability: Vero Modas bærekraftsmål

Dette blogginnlegget er skrevet i samarbeid med mine medstudenter, Kim Mu og Gerd Jung Reiersen.

Bilde av Priscilla Du Preez via Unsplash

Andre modul av digital markedsføring er nå i gang. Med Cecilie Staude som foreleser, har vi startet med temaet Sosial kommunikasjon med fokus på bærekraft. Bærekraftige handlinger har fått en større betydning i de siste årene – og kommer til å ha større betydning i nærmeste fremtid. Alle enkeltpersoner kan bidra til å handle og leve mer bærekraftig ved å for eksempel kildesortere, sykle mer framfor å kjøre bil og/eller spise mindre kjøtt. På grunn av de potensielle konsekvensene som kommer av global oppvarming og klimaforandring, har begrepet corporate sustainability også blitt viktig. Dette betyr at i tillegg til at alle bidrar med å leve mer bærekraftig, har selskaper og virksomheter også (gjerne større) innflytelse på hvordan konsekvensene kommer til å spille seg ut i fremtiden. 

FN har i forbindelse med klimaforandringene introdusert bærekraftsmål. Hva gjør forskjellige selskaper og virksomheter rundt i verden for å nå disse bærekraftsmålene? I dette blogginnlegget skal vi ta utgangspunkt til klesmerket Vero Moda og hva de gjør for å leve opp til begrepet corporate sustainability. 

Hva er FNs bærekraftsmål?

Bilde via Norad: FNs 17 bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en felles plan med 17 forskjellige mål. Disse målene omhandler planer som å utrydde fattigdom, bærekraftig livsstil og bremse klimaendringer. Målet er at planene skal nås innen 2030 – og det krever at alle verdens selskaper praktiserer corporate sustainability og at flere individer og samfunn tar tiltak for å leve mer bærekraftig. 


Hva er corporate sustainability? 

Corporate sustainability er et begrep som beskriver en forretningsstrategi med mål om å oppfylle dagens behov som omhandler miljø, økonomi og interessenter (også indirekte kjent som People, Planet, Profits). 

Begrepet sustainability er ofte assosiert med miljø – og det er også denne dimensjonen av corporate sustainability som har fått mest oppmerksomhet i de siste årene. I tillegg til å få stor økonomisk vekst og ta vare på interessentgruppene, har det også blitt viktig å oppfylle nåværende behov uten at dette går utover kommende generasjoner som skal leve på jorden. 

Bedrifter praktiserer corporate sustainability i forhold til miljø ved å blant annet bruke bærekraftig materiale ved produksjon, bruke mindre/resirkulert emballasje og bruke mindre vann. 

Bærekraftig Vero Moda 

GIF via Vero Moda

Klesmerket Vero Moda har tatt flere tiltak for å redusere deres karbonutslipp og dermed praktisere corporate sustainability. Allerede i 2016 samarbeidet Vero Moda med Jenny Skavlan for å skape en kolleksjon som er bærekraftig. Med fokus på lang levetid, har de brukt materialer som resirkulert polyester og økologisk bomull. 

I tillegg til deres kleskolleksjon fra 2016 har Vero Moda også i løpet av februar 2020 introdusert en kolleksjon kalt AWARE som bruker de samme miljøvennlige materialene. Videre har Vero Moda gjort god progresjon i områder som bruk av miljøvennlige kjemikalier og sosial arbeidskraft. Klesmerket har et mål om å praktisere corporate sustainability ved å kontinuerlig oppsøke innovative løsninger som støtter deres forretningsvekst, samt fortsette å ta vare på miljøet.

FNs bærekraftsmål #8: anstendig arbeid og økonomisk vekst 

Bilde via FN: anstendig arbeid og økonomisk vekst

FNs bærekraftsmål nummer 8 handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Planen med dette målet er å skape gode arbeidsplasser med full sysselsetting slik at alle kan tjene godt av lønnen sin. Dette målet kan bidra med å utrydde fattigdom og bekjempe ulikhet. Med andre ord må flere inkluderes inn i arbeidsmarkedet, spesielt kvinner. 

Vero Moda har som mål å introdusere strategiske og disruptive innovasjoner for å utfordre dagens “status quo”. I tillegg til å produsere bærekraftige klær, ønsker klesmerket også å investere i blant annet entreprenører og forskere som kan bidra i å skape gode innovasjoner. Vero Modas handlinger har påvirket flere globale utfordringer som klimaforandring og menneskerettigheter, inkludert kvinners rettigheter.

Deres disruptive konsepter og planer som de planlegger å investere i inkluderer blant annet:

  • Å resirkulere avfall slik at man får bærekraftige materialer 
  • Fornyet logistikktjeneste. Her vil de investere i farging av klær som ikke bruker vann, 3D printing av klær og Blockchain-teknologi
  • Nye forretningsmodeller, som for eksempel bruktbutikker.
  • Promotering av kvinners rettigheter ved å undervise deres ansatte i ulike ferdigheter (lage mat, betale regninger og lignende).
  • Benytte seg av fornybar energi 

Ved å promotere kvinners rettigheter og investere i ansatte, oppfyller klesmerket FNs bærekraftsmål nummer 8. Vero Moda bekjemper med andre ord ulikhet ved å ta vare på kvinners rettigheter og sørge for gode arbeidsforhold. 

FNs bærekraftsmål #12: ansvarlig forbruk og produksjon

Bilde via FN: ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftsmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Med dette målet, vil FN sørge for at overproduksjon elimineres og at bærekraftig livsstil blir tatt i bruk. FN definerer bærekraftig livsstil som å gjøre mer med mindre ressurser. 

I tillegg til å sørge for gode sosiale forhold, er Vero Moda også ressurssterke når det gjelder bærekraftig produksjon. 2016-samarbeidet med Jenny Skavlan og deres nyeste AWARE-kolleksjon er i stor grad produsert med resirkulert materiale. 

Vero Moda bruker resirkulert bomull, polyester og ull i deres 2020-kolleksjon. Resirkulert bomull er laget av produksjonsavfall som rester av stoff og tekstiler. Ved å benytte resirkulert materiale, har Vero Moda redusert forbruk av naturlige ressurser som vann og energi. I tillegg til dette, har klesmerket også redusert antall tekstilavfall som etterhvert vil ende opp i søppelfyllinger. 

Konklusjon

Bærekraftig livsstil og produksjon er blitt viktig på grunn av klimaendringene og de potensielle konsekvensene det kommer til å føre med seg. Corporate sustainability har derfor blitt en hoveddel av forretningsmålene til mange selskaper, deriblant klesmerket Vero Moda som har lansert bærekraftige kolleksjoner. Med FNs felles bærekraftsmål i bakhodet, skal verden være bærekraftig innen 2030. Kommer corporate sustainability og sustainable living til å redde verden i fremtiden? 

Kildehenvisning

Beattie, Andrew (2019). The 3 Pillars of Corporate Sustainability. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.investopedia.com/articles/investing/100515/three-pillars-corporate-sustainability.asp
Bestseller (i.d). Invest FWD Accelerating Sustainable Change. Hentet den 09.03.2020 via: https://about.bestseller.com/sustainability/invest-fwd
FN (2020). FNs bærekraftsmål. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
Vero Moda (i.d). Aware Info. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.veromoda.com/no/no/vm/vm-page/aware-info/
Vero Moda (i.d). Aware Sustainable Fashion. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.veromoda.com/no/no/vm/sustainable-fashion/

Hvordan jeg jobber digitalt

Da vi møtte opp til første time i Digital Markedsføring fikk vi beskjed om at vi skulle lage en blogg, og ble straks kastet inn i det. Her er noen av verktøyene jeg har måttet lære meg, og som bidrar til at jeg har god oversikt når jeg jobber med den.

Google Analytics

I hvert innlegg jeg poster bruker jeg relevante «tags» som skal gjøre det letter for folk å finne hvis de søker etter noe jeg har skrevet om. For eksempel i et tidligere innlegg som handlet om AirBnb og transaksjonskostnader tagget jeg ting som «søkekostnader», «digital plattform», «airbnb» og mange flere. Inne i Google Analytics har jeg også oversikt med informasjon om brukere/besøkende som er inne på bloggen.

WordPress

WordPress et plattformen jeg bruker for å poste/redigere innlegg, tilpasser designet/temaet, moderere kommentarer, og mye mer. Det er et verktøy som tilrettelegger alt på en oversiktlig og enkel måte. Alt man skulle tenke seg ligger allerede inne som ferdiglagde moduler, men man kan også velge å tilpasse innlegg eller designet på selve bloggen med koding og html hvis det er ønskelig.

Innhold

Utenom oppgaven vi mottar fra foreleser som spør om spesifikke temaer kan det være vanskelig å velge har man vil skrive om. En måte å få nye inntrykk på regelmessig er å lese blogger, aviser eller ukentlige nyhetsbrev. Noen jeg abonnerer på eller liker å lese er heltdigital.no, bransjebloggen 3min og Forbes.com. Gjennom disse får jeg oppdatert meg på hva som skjer i verden, både når det kommer til vanlige nyheter og det digitale.

Refleksjonsnotat fra 1/4 av Digital Markedsføring

Da jeg møtte opp til første forelesning i digital markedsføring visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Noen måneder før hadde vi andreårsstudenter fått seks forskjellige valgfag å velge mellom, og all informasjonen vi fikk var en beskrivende tekst til hver av dem. Digital markedsføring var raskt det som appellerte til meg. Selv valgte jeg å ikke dykke noe dypere for å finne ut mer, men heller vente og få en spennende start på et nytt år og vårsemester.

Kunstig intelligens, disruptive teknologier og plattformtjenester er noen av de mange temaene som vi har vært innom i det første emnet, Digital Økonomi og Forretningsmodeller. For bare en måned siden trodde jeg at jeg hadde en anelse om hvordan teknologien kom til å se ut 5-10 år frem i tid, men innser i dag at det var noenlunde naivt. Fordi jeg hadde hørt om kryptovaluta, blokkjeder og stordata før, men egentlig aldri forstått hvordan det fungerte. Jeg hadde oppfatning om at disse tingene kanskje kom til å være viktige for oss i fremtiden, men ikke hvor betydelig viktig det kom til å bli.

Vi er nå ferdig med en fjerdedel av dette kurset. Det skiller seg ut fra de andre semestrene ved at det er mye mer praktisk enn noe vi har gjort tidligere. Å drive en blogg kan hvem som helst gjøre, men å poste innlegg som man selv er stolt av og ønsker at folk skal lese er en annen ting. Med et høyt nivå i klassen er det også lett å måle seg opp mot andre, men på den andre siden bidrar det også til økt motivasjon til å levere.

Hvoran bli mer effektiv med dine Googlesøk

Vi har alle forskjellig ferdighetsnivå når det kommer til å finne svar på ting gjennom internett. Mange har sikkert venner på Facebook som heller skriver spørsmålet sitt i et innlegg og poster det, i stedet for å prøve Google – noe som for mange kan være frustrerende. Vi klarer alle å gjennomføre et enkelt googlesøk, fordi det er raskt og mest sannsynlig har du gjort det mange ganger før. Andre ganger kan det ta lenger tid, og man må legge ned litt «arbeid» for å finne frem til et svar.

Som en del av emnet Digital Markedsføring fikk vi i oppgave å gjennomføre et nettkurs kalt «Google Powersearch» av vår foreleser Arne Krokan. Det går ut på at man skal bli en ekspert på søk og lettere finne frem til svaret på det man leter etter. En antakelse jeg hadde før jeg gikk inn i dette var at jeg kom til å vite det meste fra før, men etter noen timer med videoer og oppgaver kommer jeg ut med masse ny kunnskap.

Etter hver seksjon i kurset stilte de spørsmål som «Can you think of a time that …  might have helped you find what you need faster?”. Flere av tilfellene var reelle, og tingene jeg lærte kommer til å bli flittig brukt i fremtiden. En av dem er for eksempel hvis jeg jobber i Adobe Photoshop og trenger en illustrasjon av en grønn bil, helst uten bakgrunn for mindre ekstra arbeid.

Ved å skrive «filetype:png» etter søkeordene får jeg opp det Google mener er de mest relevante bildene. I tillegg velger jeg fargen grønn i verktøylinjen slik at det også blir tatt med i betraktingen. Før ville jeg antakelig bare skrevet «green car illustration png», men svarene er likevel enda mer relevante hvis man skriver inn på den «korrekte» måten.

Her er noen verktøy som kan gjøre det lettere å søke:

  • Velg om du vil søke eksklusivt i visse type sider, for eksempel hvis du kun vil se norske sider eller tyske sider. Skriv dette etter søkeordene: «site:.no» eller «site:.ge»
  • Velg hva slags filtype du ser etter, enten det er en pdf som du vil skrive ut eller en png du ønsker å bruke i Photoshop. Skriv dette etter søkeordene: «filetype:jpg»
  • Bruk minus for å ekskludere ord som du ikke ønsker i svarene, for eksempel hvis du ønsker å søke etter Apple forhandlere utenom Eplehuset. Skriv dette «apple forhandler -eplehuset»
  • Bruk apostrofer for å finne ut hvor utdrag fra en tekst kommer fra. For eksempel hvis man husker bare en setning av en sang eller et dikt. Ofte er det også slingringsmonn hvis man ikke husker nøyaktig hva ordene var, det kan være lurt å la være å skrive de ordene man ikke husker. Skriv for eksempel: «been travellin these wide roads»
  • Bruk også apostrofer hvis du er usikker på hvordan et ord staves. Google gir deg forslag hvis du skriver: «interresant» og spør om du mente «interessant».
  • Hvis man vil søke etter to ting som ligner på hverandre, men vil ha begge resultatene samtidig kan man bruke apostrofer på hver side av ordene, men et «OR» mellom. For eksempel slik som dette: «crypto currency» OR «bitcoin»
  • Google har også noe kalt «advanced search». Dette kan være svært hjelpsomt hvis man ser etter mer enn bare et kjapt og enkelt svar, eller de gangene det krever mer detaljer for å komme frem til riktig svar.
  • Når man har kommet seg til en side, men det er mye tekst å lese før man finner svaret kan man trykke «command + F» på mac eller «control + F» på windows PC. I de fleste nettlesere vil det dukke opp et lite søkefelt hvor man kan skrive inn ordet man leter etter. Da viser den deg hvor mange ganger ordet er nevnt, og man kan enkelt bla seg til stedet i teksten hvor det er nevnt.

Selv om man lærer seg å bruke disse verktøyene er det viktig å forholde seg kritisk til svarene som dukker opp. Det har kanskje blitt lettere å finne frem, men det betyr ikke dermed at Google foretar en fakta sjekk på svarene du får.

Har du gjennomført Google Powersearch kurset?

Visste du om noen av disse tipsene fra før?

Airbnb som digital plattform

I denne digitaliserte verdenen bruker vi ofte digitale plattformer. Noen ganger kan man legge merke til rare og upraktiske løsninger, mens andre ganger tenker man ikke en gang over hvor raskt og enkelt man fikk utført et kjøp før man er ferdig. En god tjenesteplattform kan gjøre opplevelsen bedre for både kunder, ansatte og interessenter.

En digital plattform består ofte av flere komponenter; En motor som inntar data, en transaksjonsmotor for å utføre oppgaver eller regelbaserte aktiviteter, en analytisk motor, en kunstig intelligent motor, En API (Application programming interface) som lar plattformen snakke andre programvarer, og verktøy som overvåker lovens overholdelse. En digital plattform er mer datadrevet enn prosessdrevet, og bruker ofte noe kalt en «end-to-end» som beskriver en prosess som tar et system eller en tjeneste fra begynnelse til slutt og leverer en helt funksjonell løsning uten å trenge noe fra en tredjepart.

Transaksjonskostnader

Når man bruker en plattformtjeneste må man gjennom en rekke transaksjonskostnader. Det betyr ikke kostnader som i «betale penger», men hvor mye tid en person bruker på alle stegene knyttet til det å gjennomføre et kjøp. Det mest positive for begge parter er at det tar kort tid slik at kunden ikke ombestemmer seg på veien. Derfor er det målet for de fleste digitale plattformer å ha lave transaksjonskostnader, og man ser alltid etter måter å senke de på. Man kan dele transaksjonskostnader opp i 6 underkategorier som er mer spesifikke.

Et eksempel på en digital plattform som har akkumulert mye oppmerksomhet de siste årene er Airbnb. I likhet med appen Über er det ingen større selskaper som «eier» dem, som betyr at aktørene (vert og gjest) kommuniserer med hverandre uten mye hjelp fra tjenesteyteren (Airbnb og Über), sett bort i fra at selve plattformen er verktøyt de tilbyr for å gjøre det enklere og mer oversiktlig.

Hvordan Airbnb senker sine transaksjonskostnader

Søkekostnader:

Søkekostnader handler om å finne frem til de mest aktuelle alternativene.

Airbnb tilbyr tjenester i tre ulike kategorier, «opphold», «opplevelser» og «eventyr». Hvis man klikker seg inn på en av disse får man automatisk opp de mest populære attraksjonene/tjenestene som de finner i nærheten av deg. Videre kan man spesifisere ved å velge en verdensdel som også viser deg noe av det fineste de har å tilby.

Hvis man velger søkefunksjonen eller spesifiserer hvor en ønsker å reise vil man kunne ta i bruk et kart som gir et mer visuelt overblikk over hvor de spesifikke tjenestene holder til. Man kan også legge på filtre i søket, som for eksempel dato, antall gjester, pris, mat og drikke, språk som tilbys, og mye mer.

Informasjonskostnader:

Informasjonskostnader handler om å skaffe seg aktuell og detaljert informasjon om de ulike alternativene

Det er opp til tjenesteyterne hvor detaljert de ønsker å informere om stedet de leier ut/opplevelsen de tilbyr. De er pliktige til å opplyse om hva som er inkludert, men de må selv prøve å selge det inn med en appellerende tekst og fine bilder. Tidligere anmeldelser er også en stor del av profilen til verten, og det er ikke mulig å skjule de som er «dårlige». Potensielle gjester får altså både partisk og upartisk informasjon når de skal velge.

Forhandlingskostnader:

Forhandlingskostnader viser oss hvilke leveransevilkår man må forholde seg til, og oppstår når man skal forhandle pris, leveranse og tidspunkt.

Tjenesteyterne bestemmer selv prisen på enheten de leier ut/tjenesten de tilbyr. Det mange kanskje ikke vet er at utleiere har muligheten til å gi 20% rabatt. For å gjøre dette må man heller ta kontakt med utleieren i stedet for å booke, og deretter komme i kontakt med dem. Dette kan være mer aktuelt hvis det blir booket i siste liten, eller om man planlegger en lenger reise. Samtidig må man huske at tid er penger, og det kan være mer gunstig å booke på den vanlige måten.

Beslutningskostnader:

Beslutningskostnader er når man har funnet potensielle alternativer, og man må ta en endelig beslutning for om man ønsker å gjennomføre kjøpet.

Hvis man planlegger en tur til en større by har man mest sannsynlig svært mange alternativer å velge mellom. De tidligere nevnte filtrene som man kan bruke i søkefunksjonene gjør at man raskere kommer frem til en beslutning.

Evalueringskostnader:

Evalueringskostnader kommer frem i det man får se produktet/tjenesten, og man må vurdere hvorvidt man er fornøyd.

Når man har kommet frem til destinasjonen og får se/oppleve det man har leid evaluerer man om det står til forventningene. Var tjenesten slik som det var forklart og avbildet? Skal man i så fall ta i bruk vurderingssystemet og legge igjen en negativ anmeldelse for å advare potensielle fremtidige gjester?

Tvangskostnader:

Tvangskostnader oppstår hvis man må bruke ressurser på å endre handelen, heve den, eller forhandle fram en kompensasjon for mangler ved varen.

Hvis man ikke er fornøyd med tjenesten man har leid kan man klage til Airbnb. De vil med en gang anbefale deg å kontakte verten, fordi det er h*n som må refundere pengene. Siden Airbnb er et globalt selskap må man holde seg til deres regler, med det er ingen lov som beskytter deg hvis et problem skulle oppstå.. Man er kvalifisert til å få tilbakebetalt en del av/hele beløpet hvis:

  • Du ikke kommer deg inn i stedet du har leid.
  • Annonsen viste en feilaktig fremstilling av enheten.
  • Stedet er møkkete eller utrygt.
  • Det ikke ble formidlet i annonsen at et dyr bor der.

Airbnb har et vurderingssystem som hjelper de som skal ta i bruk tjenesten neste gang får en anelse om hvordan standarden er, og om verten er pålitelig. Dette er med på å senke beslutnings, evaluerings og tvangskostnadene drastisk. Selv om verten selv er den som gir informasjonen om stedet, kan tidligere besøkende validere eller avkrefte om forholdene er som lovet. For å sikre at gjestene oppfører seg anstendig mens de er på besøk kan også verten legge igjen en anmeldelse på hvordan de var å ha på «besøk». Slik åpenhet og gjennomsiktighet senker transaksjonskostnadene fordi man hele tiden kan se alt. Å skjule de negative tingene er ikke fordelaktig for noen av partene. Flere ærlige anmeldelser bidrar til å senke informasjons, beslutnings, og søkekostnadene. Samtidig «tvinger» det til økt kvalitet for alle involvert fordi man vil unngå at man ser dårlig ut på sin profil.

Kilder:

https://www.wisebread.com/what-to-do-about-a-terrible-airbnb-stay

https://enterprisersproject.com/article/2018/12/what-digital-platform

https://www.investopedia.com/terms/e/end-to-end.asp

https://www.whereverwriter.com/airbnb-tips-save-money/