Corporate sustainability: Vero Modas bærekraftsmål

Dette blogginnlegget er skrevet i samarbeid med mine medstudenter, Kim Mu og Gerd Jung Reiersen.

Bilde av Priscilla Du Preez via Unsplash

Andre modul av digital markedsføring er nå i gang. Med Cecilie Staude som foreleser, har vi startet med temaet Sosial kommunikasjon med fokus på bærekraft. Bærekraftige handlinger har fått en større betydning i de siste årene – og kommer til å ha større betydning i nærmeste fremtid. Alle enkeltpersoner kan bidra til å handle og leve mer bærekraftig ved å for eksempel kildesortere, sykle mer framfor å kjøre bil og/eller spise mindre kjøtt. På grunn av de potensielle konsekvensene som kommer av global oppvarming og klimaforandring, har begrepet corporate sustainability også blitt viktig. Dette betyr at i tillegg til at alle bidrar med å leve mer bærekraftig, har selskaper og virksomheter også (gjerne større) innflytelse på hvordan konsekvensene kommer til å spille seg ut i fremtiden. 

FN har i forbindelse med klimaforandringene introdusert bærekraftsmål. Hva gjør forskjellige selskaper og virksomheter rundt i verden for å nå disse bærekraftsmålene? I dette blogginnlegget skal vi ta utgangspunkt til klesmerket Vero Moda og hva de gjør for å leve opp til begrepet corporate sustainability. 

Hva er FNs bærekraftsmål?

Bilde via Norad: FNs 17 bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en felles plan med 17 forskjellige mål. Disse målene omhandler planer som å utrydde fattigdom, bærekraftig livsstil og bremse klimaendringer. Målet er at planene skal nås innen 2030 – og det krever at alle verdens selskaper praktiserer corporate sustainability og at flere individer og samfunn tar tiltak for å leve mer bærekraftig. 


Hva er corporate sustainability? 

Corporate sustainability er et begrep som beskriver en forretningsstrategi med mål om å oppfylle dagens behov som omhandler miljø, økonomi og interessenter (også indirekte kjent som People, Planet, Profits). 

Begrepet sustainability er ofte assosiert med miljø – og det er også denne dimensjonen av corporate sustainability som har fått mest oppmerksomhet i de siste årene. I tillegg til å få stor økonomisk vekst og ta vare på interessentgruppene, har det også blitt viktig å oppfylle nåværende behov uten at dette går utover kommende generasjoner som skal leve på jorden. 

Bedrifter praktiserer corporate sustainability i forhold til miljø ved å blant annet bruke bærekraftig materiale ved produksjon, bruke mindre/resirkulert emballasje og bruke mindre vann. 

Bærekraftig Vero Moda 

GIF via Vero Moda

Klesmerket Vero Moda har tatt flere tiltak for å redusere deres karbonutslipp og dermed praktisere corporate sustainability. Allerede i 2016 samarbeidet Vero Moda med Jenny Skavlan for å skape en kolleksjon som er bærekraftig. Med fokus på lang levetid, har de brukt materialer som resirkulert polyester og økologisk bomull. 

I tillegg til deres kleskolleksjon fra 2016 har Vero Moda også i løpet av februar 2020 introdusert en kolleksjon kalt AWARE som bruker de samme miljøvennlige materialene. Videre har Vero Moda gjort god progresjon i områder som bruk av miljøvennlige kjemikalier og sosial arbeidskraft. Klesmerket har et mål om å praktisere corporate sustainability ved å kontinuerlig oppsøke innovative løsninger som støtter deres forretningsvekst, samt fortsette å ta vare på miljøet.

FNs bærekraftsmål #8: anstendig arbeid og økonomisk vekst 

Bilde via FN: anstendig arbeid og økonomisk vekst

FNs bærekraftsmål nummer 8 handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Planen med dette målet er å skape gode arbeidsplasser med full sysselsetting slik at alle kan tjene godt av lønnen sin. Dette målet kan bidra med å utrydde fattigdom og bekjempe ulikhet. Med andre ord må flere inkluderes inn i arbeidsmarkedet, spesielt kvinner. 

Vero Moda har som mål å introdusere strategiske og disruptive innovasjoner for å utfordre dagens “status quo”. I tillegg til å produsere bærekraftige klær, ønsker klesmerket også å investere i blant annet entreprenører og forskere som kan bidra i å skape gode innovasjoner. Vero Modas handlinger har påvirket flere globale utfordringer som klimaforandring og menneskerettigheter, inkludert kvinners rettigheter.

Deres disruptive konsepter og planer som de planlegger å investere i inkluderer blant annet:

  • Å resirkulere avfall slik at man får bærekraftige materialer 
  • Fornyet logistikktjeneste. Her vil de investere i farging av klær som ikke bruker vann, 3D printing av klær og Blockchain-teknologi
  • Nye forretningsmodeller, som for eksempel bruktbutikker.
  • Promotering av kvinners rettigheter ved å undervise deres ansatte i ulike ferdigheter (lage mat, betale regninger og lignende).
  • Benytte seg av fornybar energi 

Ved å promotere kvinners rettigheter og investere i ansatte, oppfyller klesmerket FNs bærekraftsmål nummer 8. Vero Moda bekjemper med andre ord ulikhet ved å ta vare på kvinners rettigheter og sørge for gode arbeidsforhold. 

FNs bærekraftsmål #12: ansvarlig forbruk og produksjon

Bilde via FN: ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftsmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Med dette målet, vil FN sørge for at overproduksjon elimineres og at bærekraftig livsstil blir tatt i bruk. FN definerer bærekraftig livsstil som å gjøre mer med mindre ressurser. 

I tillegg til å sørge for gode sosiale forhold, er Vero Moda også ressurssterke når det gjelder bærekraftig produksjon. 2016-samarbeidet med Jenny Skavlan og deres nyeste AWARE-kolleksjon er i stor grad produsert med resirkulert materiale. 

Vero Moda bruker resirkulert bomull, polyester og ull i deres 2020-kolleksjon. Resirkulert bomull er laget av produksjonsavfall som rester av stoff og tekstiler. Ved å benytte resirkulert materiale, har Vero Moda redusert forbruk av naturlige ressurser som vann og energi. I tillegg til dette, har klesmerket også redusert antall tekstilavfall som etterhvert vil ende opp i søppelfyllinger. 

Konklusjon

Bærekraftig livsstil og produksjon er blitt viktig på grunn av klimaendringene og de potensielle konsekvensene det kommer til å føre med seg. Corporate sustainability har derfor blitt en hoveddel av forretningsmålene til mange selskaper, deriblant klesmerket Vero Moda som har lansert bærekraftige kolleksjoner. Med FNs felles bærekraftsmål i bakhodet, skal verden være bærekraftig innen 2030. Kommer corporate sustainability og sustainable living til å redde verden i fremtiden? 

Kildehenvisning

Beattie, Andrew (2019). The 3 Pillars of Corporate Sustainability. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.investopedia.com/articles/investing/100515/three-pillars-corporate-sustainability.asp
Bestseller (i.d). Invest FWD Accelerating Sustainable Change. Hentet den 09.03.2020 via: https://about.bestseller.com/sustainability/invest-fwd
FN (2020). FNs bærekraftsmål. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
Vero Moda (i.d). Aware Info. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.veromoda.com/no/no/vm/vm-page/aware-info/
Vero Moda (i.d). Aware Sustainable Fashion. Hentet den 09.03.2020 via: https://www.veromoda.com/no/no/vm/sustainable-fashion/

Hvordan jeg jobber digitalt

Da vi møtte opp til første time i Digital Markedsføring fikk vi beskjed om at vi skulle lage en blogg, og ble straks kastet inn i det. Her er noen av verktøyene jeg har måttet lære meg, og som bidrar til at jeg har god oversikt når jeg jobber med den.

Google Analytics

I hvert innlegg jeg poster bruker jeg relevante «tags» som skal gjøre det letter for folk å finne hvis de søker etter noe jeg har skrevet om. For eksempel i et tidligere innlegg som handlet om AirBnb og transaksjonskostnader tagget jeg ting som «søkekostnader», «digital plattform», «airbnb» og mange flere. Inne i Google Analytics har jeg også oversikt med informasjon om brukere/besøkende som er inne på bloggen.

WordPress

WordPress et plattformen jeg bruker for å poste/redigere innlegg, tilpasser designet/temaet, moderere kommentarer, og mye mer. Det er et verktøy som tilrettelegger alt på en oversiktlig og enkel måte. Alt man skulle tenke seg ligger allerede inne som ferdiglagde moduler, men man kan også velge å tilpasse innlegg eller designet på selve bloggen med koding og html hvis det er ønskelig.

Innhold

Utenom oppgaven vi mottar fra foreleser som spør om spesifikke temaer kan det være vanskelig å velge har man vil skrive om. En måte å få nye inntrykk på regelmessig er å lese blogger, aviser eller ukentlige nyhetsbrev. Noen jeg abonnerer på eller liker å lese er heltdigital.no, bransjebloggen 3min og Forbes.com. Gjennom disse får jeg oppdatert meg på hva som skjer i verden, både når det kommer til vanlige nyheter og det digitale.

Refleksjonsnotat fra 1/4 av Digital Markedsføring

Da jeg møtte opp til første forelesning i digital markedsføring visste jeg ikke hva jeg hadde i vente. Noen måneder før hadde vi andreårsstudenter fått seks forskjellige valgfag å velge mellom, og all informasjonen vi fikk var en beskrivende tekst til hver av dem. Digital markedsføring var raskt det som appellerte til meg. Selv valgte jeg å ikke dykke noe dypere for å finne ut mer, men heller vente og få en spennende start på et nytt år og vårsemester.

Kunstig intelligens, disruptive teknologier og plattformtjenester er noen av de mange temaene som vi har vært innom i det første emnet, Digital Økonomi og Forretningsmodeller. For bare en måned siden trodde jeg at jeg hadde en anelse om hvordan teknologien kom til å se ut 5-10 år frem i tid, men innser i dag at det var noenlunde naivt. Fordi jeg hadde hørt om kryptovaluta, blokkjeder og stordata før, men egentlig aldri forstått hvordan det fungerte. Jeg hadde oppfatning om at disse tingene kanskje kom til å være viktige for oss i fremtiden, men ikke hvor betydelig viktig det kom til å bli.

Vi er nå ferdig med en fjerdedel av dette kurset. Det skiller seg ut fra de andre semestrene ved at det er mye mer praktisk enn noe vi har gjort tidligere. Å drive en blogg kan hvem som helst gjøre, men å poste innlegg som man selv er stolt av og ønsker at folk skal lese er en annen ting. Med et høyt nivå i klassen er det også lett å måle seg opp mot andre, men på den andre siden bidrar det også til økt motivasjon til å levere.

Hvoran bli mer effektiv med dine Googlesøk

Vi har alle forskjellig ferdighetsnivå når det kommer til å finne svar på ting gjennom internett. Mange har sikkert venner på Facebook som heller skriver spørsmålet sitt i et innlegg og poster det, i stedet for å prøve Google – noe som for mange kan være frustrerende. Vi klarer alle å gjennomføre et enkelt googlesøk, fordi det er raskt og mest sannsynlig har du gjort det mange ganger før. Andre ganger kan det ta lenger tid, og man må legge ned litt «arbeid» for å finne frem til et svar.

Som en del av emnet Digital Markedsføring fikk vi i oppgave å gjennomføre et nettkurs kalt «Google Powersearch» av vår foreleser Arne Krokan. Det går ut på at man skal bli en ekspert på søk og lettere finne frem til svaret på det man leter etter. En antakelse jeg hadde før jeg gikk inn i dette var at jeg kom til å vite det meste fra før, men etter noen timer med videoer og oppgaver kommer jeg ut med masse ny kunnskap.

Etter hver seksjon i kurset stilte de spørsmål som «Can you think of a time that …  might have helped you find what you need faster?”. Flere av tilfellene var reelle, og tingene jeg lærte kommer til å bli flittig brukt i fremtiden. En av dem er for eksempel hvis jeg jobber i Adobe Photoshop og trenger en illustrasjon av en grønn bil, helst uten bakgrunn for mindre ekstra arbeid.

Ved å skrive «filetype:png» etter søkeordene får jeg opp det Google mener er de mest relevante bildene. I tillegg velger jeg fargen grønn i verktøylinjen slik at det også blir tatt med i betraktingen. Før ville jeg antakelig bare skrevet «green car illustration png», men svarene er likevel enda mer relevante hvis man skriver inn på den «korrekte» måten.

Her er noen verktøy som kan gjøre det lettere å søke:

  • Velg om du vil søke eksklusivt i visse type sider, for eksempel hvis du kun vil se norske sider eller tyske sider. Skriv dette etter søkeordene: «site:.no» eller «site:.ge»
  • Velg hva slags filtype du ser etter, enten det er en pdf som du vil skrive ut eller en png du ønsker å bruke i Photoshop. Skriv dette etter søkeordene: «filetype:jpg»
  • Bruk minus for å ekskludere ord som du ikke ønsker i svarene, for eksempel hvis du ønsker å søke etter Apple forhandlere utenom Eplehuset. Skriv dette «apple forhandler -eplehuset»
  • Bruk apostrofer for å finne ut hvor utdrag fra en tekst kommer fra. For eksempel hvis man husker bare en setning av en sang eller et dikt. Ofte er det også slingringsmonn hvis man ikke husker nøyaktig hva ordene var, det kan være lurt å la være å skrive de ordene man ikke husker. Skriv for eksempel: «been travellin these wide roads»
  • Bruk også apostrofer hvis du er usikker på hvordan et ord staves. Google gir deg forslag hvis du skriver: «interresant» og spør om du mente «interessant».
  • Hvis man vil søke etter to ting som ligner på hverandre, men vil ha begge resultatene samtidig kan man bruke apostrofer på hver side av ordene, men et «OR» mellom. For eksempel slik som dette: «crypto currency» OR «bitcoin»
  • Google har også noe kalt «advanced search». Dette kan være svært hjelpsomt hvis man ser etter mer enn bare et kjapt og enkelt svar, eller de gangene det krever mer detaljer for å komme frem til riktig svar.
  • Når man har kommet seg til en side, men det er mye tekst å lese før man finner svaret kan man trykke «command + F» på mac eller «control + F» på windows PC. I de fleste nettlesere vil det dukke opp et lite søkefelt hvor man kan skrive inn ordet man leter etter. Da viser den deg hvor mange ganger ordet er nevnt, og man kan enkelt bla seg til stedet i teksten hvor det er nevnt.

Selv om man lærer seg å bruke disse verktøyene er det viktig å forholde seg kritisk til svarene som dukker opp. Det har kanskje blitt lettere å finne frem, men det betyr ikke dermed at Google foretar en fakta sjekk på svarene du får.

Har du gjennomført Google Powersearch kurset?

Visste du om noen av disse tipsene fra før?

Airbnb som digital plattform

I denne digitaliserte verdenen bruker vi ofte digitale plattformer. Noen ganger kan man legge merke til rare og upraktiske løsninger, mens andre ganger tenker man ikke en gang over hvor raskt og enkelt man fikk utført et kjøp før man er ferdig. En god tjenesteplattform kan gjøre opplevelsen bedre for både kunder, ansatte og interessenter.

En digital plattform består ofte av flere komponenter; En motor som inntar data, en transaksjonsmotor for å utføre oppgaver eller regelbaserte aktiviteter, en analytisk motor, en kunstig intelligent motor, En API (Application programming interface) som lar plattformen snakke andre programvarer, og verktøy som overvåker lovens overholdelse. En digital plattform er mer datadrevet enn prosessdrevet, og bruker ofte noe kalt en «end-to-end» som beskriver en prosess som tar et system eller en tjeneste fra begynnelse til slutt og leverer en helt funksjonell løsning uten å trenge noe fra en tredjepart.

Transaksjonskostnader

Når man bruker en plattformtjeneste må man gjennom en rekke transaksjonskostnader. Det betyr ikke kostnader som i «betale penger», men hvor mye tid en person bruker på alle stegene knyttet til det å gjennomføre et kjøp. Det mest positive for begge parter er at det tar kort tid slik at kunden ikke ombestemmer seg på veien. Derfor er det målet for de fleste digitale plattformer å ha lave transaksjonskostnader, og man ser alltid etter måter å senke de på. Man kan dele transaksjonskostnader opp i 6 underkategorier som er mer spesifikke.

Et eksempel på en digital plattform som har akkumulert mye oppmerksomhet de siste årene er Airbnb. I likhet med appen Über er det ingen større selskaper som «eier» dem, som betyr at aktørene (vert og gjest) kommuniserer med hverandre uten mye hjelp fra tjenesteyteren (Airbnb og Über), sett bort i fra at selve plattformen er verktøyt de tilbyr for å gjøre det enklere og mer oversiktlig.

Hvordan Airbnb senker sine transaksjonskostnader

Søkekostnader:

Søkekostnader handler om å finne frem til de mest aktuelle alternativene.

Airbnb tilbyr tjenester i tre ulike kategorier, «opphold», «opplevelser» og «eventyr». Hvis man klikker seg inn på en av disse får man automatisk opp de mest populære attraksjonene/tjenestene som de finner i nærheten av deg. Videre kan man spesifisere ved å velge en verdensdel som også viser deg noe av det fineste de har å tilby.

Hvis man velger søkefunksjonen eller spesifiserer hvor en ønsker å reise vil man kunne ta i bruk et kart som gir et mer visuelt overblikk over hvor de spesifikke tjenestene holder til. Man kan også legge på filtre i søket, som for eksempel dato, antall gjester, pris, mat og drikke, språk som tilbys, og mye mer.

Informasjonskostnader:

Informasjonskostnader handler om å skaffe seg aktuell og detaljert informasjon om de ulike alternativene

Det er opp til tjenesteyterne hvor detaljert de ønsker å informere om stedet de leier ut/opplevelsen de tilbyr. De er pliktige til å opplyse om hva som er inkludert, men de må selv prøve å selge det inn med en appellerende tekst og fine bilder. Tidligere anmeldelser er også en stor del av profilen til verten, og det er ikke mulig å skjule de som er «dårlige». Potensielle gjester får altså både partisk og upartisk informasjon når de skal velge.

Forhandlingskostnader:

Forhandlingskostnader viser oss hvilke leveransevilkår man må forholde seg til, og oppstår når man skal forhandle pris, leveranse og tidspunkt.

Tjenesteyterne bestemmer selv prisen på enheten de leier ut/tjenesten de tilbyr. Det mange kanskje ikke vet er at utleiere har muligheten til å gi 20% rabatt. For å gjøre dette må man heller ta kontakt med utleieren i stedet for å booke, og deretter komme i kontakt med dem. Dette kan være mer aktuelt hvis det blir booket i siste liten, eller om man planlegger en lenger reise. Samtidig må man huske at tid er penger, og det kan være mer gunstig å booke på den vanlige måten.

Beslutningskostnader:

Beslutningskostnader er når man har funnet potensielle alternativer, og man må ta en endelig beslutning for om man ønsker å gjennomføre kjøpet.

Hvis man planlegger en tur til en større by har man mest sannsynlig svært mange alternativer å velge mellom. De tidligere nevnte filtrene som man kan bruke i søkefunksjonene gjør at man raskere kommer frem til en beslutning.

Evalueringskostnader:

Evalueringskostnader kommer frem i det man får se produktet/tjenesten, og man må vurdere hvorvidt man er fornøyd.

Når man har kommet frem til destinasjonen og får se/oppleve det man har leid evaluerer man om det står til forventningene. Var tjenesten slik som det var forklart og avbildet? Skal man i så fall ta i bruk vurderingssystemet og legge igjen en negativ anmeldelse for å advare potensielle fremtidige gjester?

Tvangskostnader:

Tvangskostnader oppstår hvis man må bruke ressurser på å endre handelen, heve den, eller forhandle fram en kompensasjon for mangler ved varen.

Hvis man ikke er fornøyd med tjenesten man har leid kan man klage til Airbnb. De vil med en gang anbefale deg å kontakte verten, fordi det er h*n som må refundere pengene. Siden Airbnb er et globalt selskap må man holde seg til deres regler, med det er ingen lov som beskytter deg hvis et problem skulle oppstå.. Man er kvalifisert til å få tilbakebetalt en del av/hele beløpet hvis:

  • Du ikke kommer deg inn i stedet du har leid.
  • Annonsen viste en feilaktig fremstilling av enheten.
  • Stedet er møkkete eller utrygt.
  • Det ikke ble formidlet i annonsen at et dyr bor der.

Airbnb har et vurderingssystem som hjelper de som skal ta i bruk tjenesten neste gang får en anelse om hvordan standarden er, og om verten er pålitelig. Dette er med på å senke beslutnings, evaluerings og tvangskostnadene drastisk. Selv om verten selv er den som gir informasjonen om stedet, kan tidligere besøkende validere eller avkrefte om forholdene er som lovet. For å sikre at gjestene oppfører seg anstendig mens de er på besøk kan også verten legge igjen en anmeldelse på hvordan de var å ha på «besøk». Slik åpenhet og gjennomsiktighet senker transaksjonskostnadene fordi man hele tiden kan se alt. Å skjule de negative tingene er ikke fordelaktig for noen av partene. Flere ærlige anmeldelser bidrar til å senke informasjons, beslutnings, og søkekostnadene. Samtidig «tvinger» det til økt kvalitet for alle involvert fordi man vil unngå at man ser dårlig ut på sin profil.

Kilder:

https://www.wisebread.com/what-to-do-about-a-terrible-airbnb-stay

https://enterprisersproject.com/article/2018/12/what-digital-platform

https://www.investopedia.com/terms/e/end-to-end.asp

https://www.whereverwriter.com/airbnb-tips-save-money/

Business Model Canvas

Hva er Business Model Canvas?

Business Model Canvas er et verktøy som gir deg oversikt over virksomheten din. Målet til dette verktøyet er å utvikle nye eller forbedre eksisterende forretningsmodeller, og den hjelper deg å forstå infrastrukturen i modellen som selskapet ditt bruker. Den kan brukes av både startups og større selskaper, og fortsatt være like effektiv. Business Model Canvas består av 9 forskjellige segmenter som gir deg en oversikt over prosesser og ressurser som må håndteres.

Business Model Canvas ble utviklet av sveitsiske Alexander Osterwalder i 2006. I 2010 ga han ut boken «Business Model Generation», som var med på å gjøre den enda mer kjent, spesielt i miljøer som entreprenørskap og innovasjon. Det samme året var han med på å stifte konsulentfirmaet og nettsiden «Strategyzer» som tilbyr en hel del informasjon, maler, kurs og andre verktøyer relatert til forretningsmodeller. Siden den ble grunnlagt har over 5 millioner mennesker brukt den.

Et visuelt eksempel på hvordan en Business Model Canvas kan se ut. Bilde hentet fra Slidemodel.com

Hva betyr de 9 segmentene?

  • Key partners
    Hvem er interessentene som skal hjelpe deg der selskapet ikke har kompetanse?
  • Key activities
    Hva er selskapets oppgaver?
  • Key resources
    Hvilke ressurser trenger du?
  • Value propositions
    Hva er ditt verdiløfte?
  • Customer relationships
    Hvordan skal kunderelasjonen være?
  • Channels
    Hvordan skal du nå kundene dine?
  • Customer segments
    Hvilke kunder kan du tilby til?
  • Cost structure
    Hvilke kostnader har du og hvor kommer de fra?
  • Revenue streams
    Hvilke inntekter har du og hvor kommer de fra?

Slidemodel.com går i dybden på alle 9 blokkene, og har mye god informasjon hvis du ønsker å lese mer om de. https://slidemodel.com/business-model-canvas/

Denne videoen fra Strategyzer gir en rask forklaring av hva Business Model Canvas er og hvordan den kan brukes.

Kilder:

https://www.strategyzer.com/canvas/business-model-canvas

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

https://canvanizer.com/new/business-model-canvas

https://slidemodel.com/business-model-canvas/

Kryptovaluta og blokkjeder

De siste årene har det vært mye snakk om kryptovalutaen, Bitcoin. For å forstå hva dette er trenger man å vite hvordan den ble til, fordi det forklarer hvorfor den faktisk fungerer.

Bitcoin kan regnes som de «ekte» pengene, og er digitalt gull. Man kan sammenligne det med gull, fordi gull er i likhet med Bitcoin begrenset, samtidig som det kan smeltes om til mindre deler og brukes til forskjellige ting. Det er begrenset fordi det finnes kun 21 millioner Bitcoin, etter alt dette har blitt «minet» ut finnes det ikke mer å hente. Frem til nå har over 18 millioner av dem blitt minet ut, et tall som øker hvert tiende minutt.

Siden Bitcoin ble til i 2008 har en stor del Bitcoin forsvunnet, grunnet at personene som eide dem har mistet sine personlige nøkler. Dette gjør situasjonen enda mer knapp.

Blokkjeder er den underliggende teknologien til kryptovaluta. Don Tapscott kaller dette «The Trust Protocol”, akkurat fordi den gjør at man kan stole på selve systemet, og ikke mellommennene (banker og andre selskaper) som har sine egne agendaer. Ressurser som penger er ikke oppbevart på et sted, men distribuert i en global hovedbok ved bruk at ekstremt vanskelig kryptografi/mattestykker/algoritmer.

Selve blokkjeden gjøres opp av mange blokker med data, og disse blokkene er lagret på det som heter «noder». Noder kan være hvilken som helst enhet, for eksempel en PC eller en større server. Blokkjedens infrastruktur formes av disse nodene som alle er koblet sammen, og de utveksler konstant data med hverandre slik at alle hele tiden er oppdatert. Nodene er altså ikke en del av blokkjeden, men er maskinen i nettverket som kjører blokkjeden.

Hver gang en avsender sender penger til mottaker sjekker nodene om den er gyldig. Hvis nodene godkjenner transaksjonen blir den lagt til i en blokk. Hvert tiende minutt blir en ny blokk laget, som inneholder alle transaksjonene som ble gjort i denne perioden. Minerne konkurrerer om å til å finne løsningen på de vanskelige algoritmene og mattestykkene, og blir de som kommer først blir deretter belønnet med digital valuta (Bitcoin). Når dette er gjort blir denne blokken «hektet» til den forrige blokken, som igjen er hektet til den før der. Slik blir en kjede av blokker til. Hvis man ønsker å hacke den ene blokken er man nødt til å hacke alle blokkene som kommer før den. En blokkjede kan i teorien kjøres på kun én node, men da vil den også være ekstremt sårbar mot hacking, strømbrudd og systemkrasj.

Noen grunner til hvorfor kryptovaluta er en «game changer»

  • I en verden som blir mer og mer digital og «åpen» er det mange som setter ekstra stor pris på privatliv. En blokkjede trenger ikke å vite hvem du er, bare at du har gjennomført en transaksjon.
  • Kryptovaluta er ikke basert på tillit. Med vanlig valuta har man ikke mulighet til å gå inn i hvelvet til bankene og telle gullet, men med kryptovaluta kan man det. Alt er tidfestet og kan verifiseres.

Kilder

https://medium.com/coinmonks/blockchain-what-is-a-node-or-masternode-and-what-does-it-do-4d9a4200938f

https://www.youtube.com/watch?v=Pl8OlkkwRpc

https://bitcoin.org/en/how-it-works

https://www.cnet.com/how-to/what-is-bitcoin/

https://blockgeeks.com/guides/what-is-blockchain-technology/

Filterbobler og ekkokamre

Vi ser flere og flere sosiale medier gå fra å bruke en kronologisk nyhetsstrøm, til å bruke algoritmer som baserer seg på hva du og dine venner trykker liker og kommenterer på. Blant annet Instagram, Facebook, YouTube og twitter har tatt i bruk disse. Dette er et tiltak som på mange måter kan bidra til å gi oss en bedre opplevelse på nett, hvor vi får akkurat det (de tror) vi vil ha – rett i fanget. De ekstra sekundene som kunne vært brukt på å bla gjennom en feed for å komme til det vi vanligvis liker blir borte, og vi får ikke tid til å tenke på de viktige tingene som kanskje mangler. Plattformene liker dette fordi hvis brukerne aldri må oppdage nye ting som de potensielt ikke liker like godt, bruker de mer tid der, og alt dette fører til at de kan tjene mer penger. Så selv om intensjonen med disse algoritmene kanskje var god i starten, så vil de fortsette å bruke dem fordi det gagner dem økonomisk. Hva dette har å si for menneskers oppmerksomhet på hva som skjer rundt om i verden er det ikke mange som har uttalt seg om.

Det kan være problematisk fordi Instagram, Facebook, YouTube og Twitter er noen av de største sosiale mediene, og for mange mennesker er disse deres hovedkilde for å oppdatere seg på nyheter og det som skjer rundt om i verden.

Hva gjør du for å utfordre ekkokamre?

Hva er kunstig intelligens (AI)?

AI er kunsten å trene maskiner til å utføre menneskelige oppgaver. Man må ikke nødvendigvis få et menneske til å programmere alt, men ved å gi maskinen eksempler kan den lære seg selv hvordan den skal takle forskjellige oppgaver. Ved disse eksemplene og data tilgjengelig kan maskinen finne mønster, lage algoritmer, teste dem og etter hvert finne mer korrekte resultater. Det handler ikke alltid om å simulere menneskelig intelligens, fordi noen ganger er det forventet at den skal overgå selv det.

Hva har dette å si for oss i fremtiden?

Kunstig intelligens kommer til å påvirke mange aspekter av livene våre i fremtiden. Vi er og blir en digitalisert verden, og med det kommer mye kunstig intelligens til å ta over for det som i dag er mange menneskers jobber. Allerede i dag ser vi glimt av hva vi har i vente i fremtiden når det kommer til måten vi handler på.

I asiatiske land har det eksistert selvbetjente butikker i mange år. Det er først nå i det siste at vi har sett dette dukke opp flere steder i Norge. Mange ser kanskje for seg at det umulig kan være en suksess for samfunnet hvis man aldri får noen menneskelig interaksjon. Om mennesker prater mindre med hverandre som en følge av dette har vi ingen fasit på, men når man ser hvordan vi forandret oss etter at smarttelefonen kom kan man forstå hvorfor noen bekymrer seg. På den mer positive siden bidrar dette til mer effektivitet, og sparing av penger og arbeidskraft. Med tid, energi og penger til overs kan vi fokusere på andre saker som trenger vår oppmerksomhet.

Hvorfor forlate huset hvis du ikke må?

Kunstig intelligens presser oss mer og mer i en retning hvor vi ikke lenger trenger å forlate huset for å utføre et ærend. I fremtiden kan kanskje smartkjøleskapene våre sende en melding til butikken om at det snart er tomt for egg og melk, og en time senere kommer en selvstyrt drone og leverer varene på døra. I mellomtiden kan man ta seg av en jobboppgave og har dermed brukt tiden mer effektivt.

Det kan være vanskelig å se for seg en verden med selvkjørte biler og droner som leverer pakkene våre på døra, men i dag kan vi ikke se for oss en verden uten tilgang til internett døgnet rundt. Nye produkter og tjenester dukker opp på markedet og det tar ikke lang tid før vi føler at vi er helt avhengige av dem for å få hverdagen til å gå opp.

Hvor lang tid tror du det tar før jobben som butikkmedarbeider er helt borte og erstattet med kunstig intelligens?

Big Data

I dag er det flere og flere tjenester som digitaliseres rundt oss. Internet of Things vokser, vi venner oss fort til nye ting og tenker kanskje at dette er nok et steg mot et enklere, mer sømløst liv. Hvordan er prosessen som gjør at vi kan ta i bruk disse innovative tjenestene og produktene? Har dette noen betydning for oss som forbrukere og burde vi være mer bevisste på det?

Hva er “Big Data”?

Big data er informasjonsmidler som kommer i høyt volum, høy hastighet og mange variasjoner. Data kan bli hentet fra forskjellige kilder, med forskjellige typer formater.

Selskaper kan samle dine data hver gang du sender en epost, lagrer et dokument, ser en video, kjøper en tjeneste på nett eller gjennomfører en forretningstransaksjon. Ved hjelp av Internet of Things og industrielt utstyr som smartmetere, sensorer og radiofrekvensidentifikasjon har de også mulighet til å samle data i en svært stor hastighet. Det kan altså komme så mye kompleks og hurtig data at det kan være nærmest umulig å forstå den kun ved bruk av normale metoder.

Funksjonen til big data

Selv om man har skaffet seg masse data betyr ikke dette at man har oppnådd så veldig mye enda, mengde er ikke nødvendigvis viktig. Data som bare ligger der har ingen verdi så lenge man ikke tar den i bruk, analyserer den, og forsøker å forstå den (eller får en kunstig intelligens til å forstå den).

Fordeler ved big data

Forståelsen av dataene man har samlet inn kan være svært positiv for selskaper. Jo mer data de får analysert, jo flere korrekte valg og avgjørelser kan de ta for å forbedre tjenesten eller produktet. Som kunder er det ikke sikkert vi legger direkte merke til forskjellene, men hvis noe er godt tilpasset vår egen atferd er det stor sannsynlighet for at vi går tilbake til produktet/tjenesten. Altså kan det i stor grad gagne selskaper hvis de tar i bruk dataene sine, analyserer dem og forstår dem.

Negative konsekvenser som følge av big data

Mange vil kanskje være kritiske til hva big data egentlig gjør for oss som mennesker. Det er ingen tvil om at vi får fantastiske produkter og tjenester som et resultat av dette, og menneskene og selskapene som står bak dem oppnår store suksesser. På samme tid kan man spørre seg om det er riktig at noen skal tjene penger på mennesker ved å analysere atferden deres slik at de kan forutse hva deres neste kjøp kommer til være.  

Er du bevisst på når tjenester og produkter har hentet dataene dine og forsøker å utnytte det til sin fordel og økonomiske gevinst? Eller ser du på dette som noe positivt som hjelper deg med dine behov og gir deg tid til å tenke på viktigere ting?