Business Model Canvas

Hva er Business Model Canvas?

Business Model Canvas er et verktøy som gir deg oversikt over virksomheten din. Målet til dette verktøyet er å utvikle nye eller forbedre eksisterende forretningsmodeller, og den hjelper deg å forstå infrastrukturen i modellen som selskapet ditt bruker. Den kan brukes av både startups og større selskaper, og fortsatt være like effektiv. Business Model Canvas består av 9 forskjellige segmenter som gir deg en oversikt over prosesser og ressurser som må håndteres.

Business Model Canvas ble utviklet av sveitsiske Alexander Osterwalder i 2006. I 2010 ga han ut boken «Business Model Generation», som var med på å gjøre den enda mer kjent, spesielt i miljøer som entreprenørskap og innovasjon. Det samme året var han med på å stifte konsulentfirmaet og nettsiden «Strategyzer» som tilbyr en hel del informasjon, maler, kurs og andre verktøyer relatert til forretningsmodeller. Siden den ble grunnlagt har over 5 millioner mennesker brukt den.

Et visuelt eksempel på hvordan en Business Model Canvas kan se ut. Bilde hentet fra Slidemodel.com

Hva betyr de 9 segmentene?

  • Key partners
    Hvem er interessentene som skal hjelpe deg der selskapet ikke har kompetanse?
  • Key activities
    Hva er selskapets oppgaver?
  • Key resources
    Hvilke ressurser trenger du?
  • Value propositions
    Hva er ditt verdiløfte?
  • Customer relationships
    Hvordan skal kunderelasjonen være?
  • Channels
    Hvordan skal du nå kundene dine?
  • Customer segments
    Hvilke kunder kan du tilby til?
  • Cost structure
    Hvilke kostnader har du og hvor kommer de fra?
  • Revenue streams
    Hvilke inntekter har du og hvor kommer de fra?

Slidemodel.com går i dybden på alle 9 blokkene, og har mye god informasjon hvis du ønsker å lese mer om de. https://slidemodel.com/business-model-canvas/

Denne videoen fra Strategyzer gir en rask forklaring av hva Business Model Canvas er og hvordan den kan brukes.

Kilder:

https://www.strategyzer.com/canvas/business-model-canvas

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

https://canvanizer.com/new/business-model-canvas

https://slidemodel.com/business-model-canvas/

Kryptovaluta og blokkjeder

De siste årene har det vært mye snakk om kryptovalutaen, Bitcoin. For å forstå hva dette er trenger man å vite hvordan den ble til, fordi det forklarer hvorfor den faktisk fungerer.

Bitcoin kan regnes som de «ekte» pengene, og er digitalt gull. Man kan sammenligne det med gull, fordi gull er i likhet med Bitcoin begrenset, samtidig som det kan smeltes om til mindre deler og brukes til forskjellige ting. Det er begrenset fordi det finnes kun 21 millioner Bitcoin, etter alt dette har blitt «minet» ut finnes det ikke mer å hente. Frem til nå har over 18 millioner av dem blitt minet ut, et tall som øker hvert tiende minutt.

Siden Bitcoin ble til i 2008 har en stor del Bitcoin forsvunnet, grunnet at personene som eide dem har mistet sine personlige nøkler. Dette gjør situasjonen enda mer knapp.

Blokkjeder er den underliggende teknologien til kryptovaluta. Don Tapscott kaller dette «The Trust Protocol”, akkurat fordi den gjør at man kan stole på selve systemet, og ikke mellommennene (banker og andre selskaper) som har sine egne agendaer. Ressurser som penger er ikke oppbevart på et sted, men distribuert i en global hovedbok ved bruk at ekstremt vanskelig kryptografi/mattestykker/algoritmer.

Selve blokkjeden gjøres opp av mange blokker med data, og disse blokkene er lagret på det som heter «noder». Noder kan være hvilken som helst enhet, for eksempel en PC eller en større server. Blokkjedens infrastruktur formes av disse nodene som alle er koblet sammen, og de utveksler konstant data med hverandre slik at alle hele tiden er oppdatert. Nodene er altså ikke en del av blokkjeden, men er maskinen i nettverket som kjører blokkjeden.

Hver gang en avsender sender penger til mottaker sjekker nodene om den er gyldig. Hvis nodene godkjenner transaksjonen blir den lagt til i en blokk. Hvert tiende minutt blir en ny blokk laget, som inneholder alle transaksjonene som ble gjort i denne perioden. Minerne konkurrerer om å til å finne løsningen på de vanskelige algoritmene og mattestykkene, og blir de som kommer først blir deretter belønnet med digital valuta (Bitcoin). Når dette er gjort blir denne blokken «hektet» til den forrige blokken, som igjen er hektet til den før der. Slik blir en kjede av blokker til. Hvis man ønsker å hacke den ene blokken er man nødt til å hacke alle blokkene som kommer før den. En blokkjede kan i teorien kjøres på kun én node, men da vil den også være ekstremt sårbar mot hacking, strømbrudd og systemkrasj.

Noen grunner til hvorfor kryptovaluta er en «game changer»

  • I en verden som blir mer og mer digital og «åpen» er det mange som setter ekstra stor pris på privatliv. En blokkjede trenger ikke å vite hvem du er, bare at du har gjennomført en transaksjon.
  • Kryptovaluta er ikke basert på tillit. Med vanlig valuta har man ikke mulighet til å gå inn i hvelvet til bankene og telle gullet, men med kryptovaluta kan man det. Alt er tidfestet og kan verifiseres.

Kilder

https://medium.com/coinmonks/blockchain-what-is-a-node-or-masternode-and-what-does-it-do-4d9a4200938f

https://www.youtube.com/watch?v=Pl8OlkkwRpc

https://bitcoin.org/en/how-it-works

https://www.cnet.com/how-to/what-is-bitcoin/

https://blockgeeks.com/guides/what-is-blockchain-technology/

Filterbobler og ekkokamre

Vi ser flere og flere sosiale medier gå fra å bruke en kronologisk nyhetsstrøm, til å bruke algoritmer som baserer seg på hva du og dine venner trykker liker og kommenterer på. Blant annet Instagram, Facebook, YouTube og twitter har tatt i bruk disse. Dette er et tiltak som på mange måter kan bidra til å gi oss en bedre opplevelse på nett, hvor vi får akkurat det (de tror) vi vil ha – rett i fanget. De ekstra sekundene som kunne vært brukt på å bla gjennom en feed for å komme til det vi vanligvis liker blir borte, og vi får ikke tid til å tenke på de viktige tingene som kanskje mangler. Plattformene liker dette fordi hvis brukerne aldri må oppdage nye ting som de potensielt ikke liker like godt, bruker de mer tid der, og alt dette fører til at de kan tjene mer penger. Så selv om intensjonen med disse algoritmene kanskje var god i starten, så vil de fortsette å bruke dem fordi det gagner dem økonomisk. Hva dette har å si for menneskers oppmerksomhet på hva som skjer rundt om i verden er det ikke mange som har uttalt seg om.

Det kan være problematisk fordi Instagram, Facebook, YouTube og Twitter er noen av de største sosiale mediene, og for mange mennesker er disse deres hovedkilde for å oppdatere seg på nyheter og det som skjer rundt om i verden.

Hva gjør du for å utfordre ekkokamre?

Hva er kunstig intelligens (AI)?

AI er kunsten å trene maskiner til å utføre menneskelige oppgaver. Man må ikke nødvendigvis få et menneske til å programmere alt, men ved å gi maskinen eksempler kan den lære seg selv hvordan den skal takle forskjellige oppgaver. Ved disse eksemplene og data tilgjengelig kan maskinen finne mønster, lage algoritmer, teste dem og etter hvert finne mer korrekte resultater. Det handler ikke alltid om å simulere menneskelig intelligens, fordi noen ganger er det forventet at den skal overgå selv det.

Hva har dette å si for oss i fremtiden?

Kunstig intelligens kommer til å påvirke mange aspekter av livene våre i fremtiden. Vi er og blir en digitalisert verden, og med det kommer mye kunstig intelligens til å ta over for det som i dag er mange menneskers jobber. Allerede i dag ser vi glimt av hva vi har i vente i fremtiden når det kommer til måten vi handler på.

I asiatiske land har det eksistert selvbetjente butikker i mange år. Det er først nå i det siste at vi har sett dette dukke opp flere steder i Norge. Mange ser kanskje for seg at det umulig kan være en suksess for samfunnet hvis man aldri får noen menneskelig interaksjon. Om mennesker prater mindre med hverandre som en følge av dette har vi ingen fasit på, men når man ser hvordan vi forandret oss etter at smarttelefonen kom kan man forstå hvorfor noen bekymrer seg. På den mer positive siden bidrar dette til mer effektivitet, og sparing av penger og arbeidskraft. Med tid, energi og penger til overs kan vi fokusere på andre saker som trenger vår oppmerksomhet.

Hvorfor forlate huset hvis du ikke må?

Kunstig intelligens presser oss mer og mer i en retning hvor vi ikke lenger trenger å forlate huset for å utføre et ærend. I fremtiden kan kanskje smartkjøleskapene våre sende en melding til butikken om at det snart er tomt for egg og melk, og en time senere kommer en selvstyrt drone og leverer varene på døra. I mellomtiden kan man ta seg av en jobboppgave og har dermed brukt tiden mer effektivt.

Det kan være vanskelig å se for seg en verden med selvkjørte biler og droner som leverer pakkene våre på døra, men i dag kan vi ikke se for oss en verden uten tilgang til internett døgnet rundt. Nye produkter og tjenester dukker opp på markedet og det tar ikke lang tid før vi føler at vi er helt avhengige av dem for å få hverdagen til å gå opp.

Hvor lang tid tror du det tar før jobben som butikkmedarbeider er helt borte og erstattet med kunstig intelligens?

Big Data

I dag er det flere og flere tjenester som digitaliseres rundt oss. Internet of Things vokser, vi venner oss fort til nye ting og tenker kanskje at dette er nok et steg mot et enklere, mer sømløst liv. Hvordan er prosessen som gjør at vi kan ta i bruk disse innovative tjenestene og produktene? Har dette noen betydning for oss som forbrukere og burde vi være mer bevisste på det?

Hva er “Big Data”?

Big data er informasjonsmidler som kommer i høyt volum, høy hastighet og mange variasjoner. Data kan bli hentet fra forskjellige kilder, med forskjellige typer formater.

Selskaper kan samle dine data hver gang du sender en epost, lagrer et dokument, ser en video, kjøper en tjeneste på nett eller gjennomfører en forretningstransaksjon. Ved hjelp av Internet of Things og industrielt utstyr som smartmetere, sensorer og radiofrekvensidentifikasjon har de også mulighet til å samle data i en svært stor hastighet. Det kan altså komme så mye kompleks og hurtig data at det kan være nærmest umulig å forstå den kun ved bruk av normale metoder.

Funksjonen til big data

Selv om man har skaffet seg masse data betyr ikke dette at man har oppnådd så veldig mye enda, mengde er ikke nødvendigvis viktig. Data som bare ligger der har ingen verdi så lenge man ikke tar den i bruk, analyserer den, og forsøker å forstå den (eller får en kunstig intelligens til å forstå den).

Fordeler ved big data

Forståelsen av dataene man har samlet inn kan være svært positiv for selskaper. Jo mer data de får analysert, jo flere korrekte valg og avgjørelser kan de ta for å forbedre tjenesten eller produktet. Som kunder er det ikke sikkert vi legger direkte merke til forskjellene, men hvis noe er godt tilpasset vår egen atferd er det stor sannsynlighet for at vi går tilbake til produktet/tjenesten. Altså kan det i stor grad gagne selskaper hvis de tar i bruk dataene sine, analyserer dem og forstår dem.

Negative konsekvenser som følge av big data

Mange vil kanskje være kritiske til hva big data egentlig gjør for oss som mennesker. Det er ingen tvil om at vi får fantastiske produkter og tjenester som et resultat av dette, og menneskene og selskapene som står bak dem oppnår store suksesser. På samme tid kan man spørre seg om det er riktig at noen skal tjene penger på mennesker ved å analysere atferden deres slik at de kan forutse hva deres neste kjøp kommer til være.  

Er du bevisst på når tjenester og produkter har hentet dataene dine og forsøker å utnytte det til sin fordel og økonomiske gevinst? Eller ser du på dette som noe positivt som hjelper deg med dine behov og gir deg tid til å tenke på viktigere ting?